Sirkulasjonssystemet.

Når vi mennesker puster inn, puster vi inn oksygen(o2) og puster ut karbondioksid (CO2). Oksygenet går til alveolene som ligger i lungene, her går oksygenet inn i de røde blodcellene som er kapillærene som sender til hjertets forkammer gjennom lungevenene som deretter leverer blodet ned til hjertekammeret gjennom hjerteklaffene, deretter går det oksygenrike blodet ut igjennom aorta. Dette er starten på det store kretsløpet. Blodet sendes til hele kroppens kapillærer. Her utbyttes det oksygenrike blodet i kapillærene ute i kroppen(cellene) og CO2- karbondioksid går fra alle cellene og ut i kapillærene dette kalles en gassutveksling. Da skal blodet tilbake til hjertets forkammer som igjen skal ned til hjertekammeret, dette sendes da til alveolene via lungearterien og vi puster ut CO2. 

Respirasjonssystemet

Beskrive hvorfor og hvordan vi puster

Vi puster for å få oksygen og for å kvitte oss med karbondioksid. Når vi puster passerer luft gjennom nesen og ned i luftrørene og inn i stadige mindre bronkier. Bronkiene deler seg opp i mindre bronkioler og luftveier ender opp i små, tynne, skjøre sekker som kalles alveoler. Når vi puster inn fylles disse alveolene seg opp med luft, disse alveolene ligger ved lungene. Og det er altså her oksygen utskiftes med karbondioksid.

Fortell om oppbygging og funksjon av luftveiene og lungene.

Fra strupen fortsetter lufta ned luftrøret. Luftrøret er bygd opp av hesteskoformede bruskringer, dermed er alltid luftrøret åpent. Hver lunge inneholder 300-400 alveoler, alveol er de greinene du har i lungene som hjelper luften inn og ut. Alveolene er dekket av en tynn hinne og er omgitt av kapillærer. Kapillærer er tynneste blodårene.

Mange tror at lungene kan ha samme størrelse, men det har de ikke. Lungene kan ha helt forskjellig størrelse, for ofte er den venstre lungen mindre pga hjertet. Høyre lunge har 3 lungelapper mens venstre lunge bare har 2.

Tegn, sett navn på og forklar gassutvekslingen i lungene.

Når vi puster inn oksygen og oksygenet går til alveolene . Rundt alveolene er det en tett vegg som er veldig tynn med blodårer. Oksygenet går da lett fra alveolene og over til de røde blodcellene. CO2 ligger i det oksygenfattige blodet. Dette blir da overført til alveolene igjen som vi da puster inn.

Læringsmål: Forstå hva som skjer hvis cellene ikke får oksygen.

Kroppen er avhengig av oksygen, og siden oksygen føres til alle cellene kan dette gi store skader på få minutter. Disse skadene kan være varige.

Skjelett og muskler

Læringsmålene

Gjøre rede for skjelettets oppgaver. Skjelettets oppgave er å holde kroppen og beskytte indre organer. Uten skjelett og muskler hadde ikke vi kunnet levd, for da hadde vi bare vært en stor klump av ingenting. Når jeg snakker om at skjelettet beskytter indre organer,  betyr det at hodeskallen beskytter lillehjernen,  storehjernen og hjernestammen.  Bekkenet beskytter de indre kjønnsorganene og bukorganene,  ryggsøylen beskytter ryggmargen. Sette navn på minst 12 av skjelettets knokler. Tegne og forklar oppbygningen av en knokkel. Forklare forskjellen på et ekte ledd og et uekte ledd og hvor de finnes i kroppen. Ekte ledd: Når man kaller ett ledd for ekte, er det ofte fordi et ekte ledd er lett bevegelig. De ekte leddene vi har i kroppen er: Albueleddet, kneleddet, hofteleddet og ankelleddet. Uekte ledd: Når et ledd er uekte betyr det at leddet har svært lite eller ingen bevegelighet. De uekte leddene vi har i kroppen er: Ryggsøylen, hodeskallen og brystbeinet. Gjør rede for musklenes oppgave. Musklene i kroppen gjør sånn at man kan bevege seg, alt vi gjør av bevegelser skjer via muskler.  Til og med det de indre organene styres av muskler, grunnen til at muskler kan gjøre alt dette er  fordi de har et vev som trekker seg sammen.  Beskrive de tre typene av muskler vi har i kroppen. Skjelettmuskulatur: Dette er muskler som er festet til skjelettet med sener, vi har ca 600 skjelettmuskler i kroppen.  Skjelettmusklene er bygd opp av smale lange muskelceller som ser tverrstripet ut i ett mikroskop. Skjelettmuskulatoren er viljestyrt, dette betyr at musklene kan vi selv styre.  Disse musklene arbeider fort med er ikke så utholdende. Glattmuskulatur: Denne muskelen består av små muskelceller, muskulaturen ser glatt ut og befinner seg inne i alle celleveggene  og i blodåreveggene. Disse musklene er ikke viljestyrt med derimot veldig utholdende. Hjertemuskulatur: Denne muskelen finnes bare i hjertet, det er et nettverk av mange muskelceller og de ser tverrstripet ut. Denne muskelen er ikke viljestyrt med veldig utholden. ·         Sette navn på minst 10 av musklene i kroppen. Pannemuskelen- Denne muskelen ligger ved pannen. Tinningmuskelen- Denne ligger til høyre for øret, rett ved pannen. Kjevemuskelen- Ligger rett under øret, ovenfor halsen. Denne muskelen beveger vi når vi snakker. Rett bukmuskel- Denne muskelen ligger midt på magen. Skrå bukmuskel- Denne muskelen ligger skrått for magen, ved hoften. Store setemuskelen- Den store setemuskelen ligger midt på rumpa. Knestrekkeren- Knestrekkeren ligger på siden av låret. Knebøyer- Knebøyeren ligger rett ved kneskålen, denne bruker vi når vi bøyer kneet. Akillisen- Akillisen ligger rett ovenfor hælen. Armbøyer- Armbøyer ligger rett under overarmen. Denne bruker vi når vi strekker og bøyer armen.